Klær som språk

Vivienn Westwood ( høst/vinter 2010/2011)

På dette bildet ser vi klær fra kolleksjonen Anglomania til Vivienn Westwood. Hun er kjent for å kombinerer stil, anarki, ironi, historie og sex. Hennes kolleksjoner skal gi individuell frihet. Ut fra den kolleksjonen jeg har sett på ser man med en gang at hu vil nå frem til mange. Kolleksjonen  som heter Anglomania  viser en sterk tilknytning til det engelske mener jeg .Med typiske motiver, accesorier og kleskutt får vi et inntrykk at dette er klær som er inspirert fra Engelske stiler.

Virkemidler som er i bruk i denne stilen er sterke farger som skaper kontraster, etniske mønstre som gir det et historisk preg som for eksempel de rutene .Vi har sett i tidligere moteserier at buksene skulle være trange og tettsittende men nå er de vide og sitter høyt. Noe som er litt uvanlig og til dels originalt er å ha sokker i høyhælte sko, noe som før var sett på som helt merkelig. Det virker som om Vivienn vil bryte denne tanke gangen og gjøre dette til en mote trend.

Denne stilen ser ganske casual ut og veldig komfortabel, men de høyhælte skoene gir en mer houte coturne look. Denne stilen ser til dels ganske maskulin ut, vide bukser, lær hansker og en  jakke som ikke er helt formet til en kvinnelig kropp. Men de høyhelte skoene gir denne kles stilen et mer feminint preg. Vi blander maskulinitet med femininet for å skape noe nytt.

Neomania er noe som kan brukes som beskrivelse av stilen, denne looken skiller seg veldig ut fra massene og dette kan ses i den sosiale teorien. Her  kombineres forskjellige stilarter og materialer for å få et litt humoristisk og sereget uttrykk. At klærne tilhører Vivienn W. gjør at de er mer verdifulle en andre vanlige klær, gjennom Barthes sin teori om at klær representerer oss kan man si at med klær fra et slikt merke føler vi oss kanskje mer velstående.

Modellen og poseringen hun bruker er med på å selge disse klærne til oss, vi blir påvirket av en pen slank kropp som passer til alt. Dett er veldig nødvendig for markedsføringen av produktet. Siden denne stilen er så original er det masse rom for invidualitet og trangen til å skille seg ut. Ved å bruke buttons og vesker med spesiell print kan man markere lettere hvem man er og hvem man vil være. Kanskje også sende et non verbalt budskap til massene. Denne stilen inneholder så mange forskjellige elementer kan den være rettet til flere en kun en.

“Fashion is very important. It is life-enhancing and, like everything that gives pleasure, it is worth doing well.”

Vivienn westwood.

Coco chanel

Chanel  var personen som inførte” den lille sorte” i 1926, det skulle bli det nye mote idealet for kvinner. Den spredde seg rask i mote verden og brukes like mye i dag som på den tiden.

På den tiden var det uvanlig å bruke svart farge til hverdagsbruk. Siden svart ble forbundet med begravelser og sorg. Men svart farge symboliserer også eleganse.

Før var kjolene ofte upraktiske og det ble brukt mange tunge stoffer. Ideen med den lille sorte var å finne på en look som samtidig som den var  praktisk og enkel var den også elegant og sexy .Kjolen kom ut i mange forskjellige utgaver og det er til hver enkelt mote skaper og finne den sømmen som passer.

På bilde ovenfor har vi en enkel svart kjole. Tekstilen er rusjete med en dekorasjon nederst. Dekorasjonen av blomster gjør kjolen litt mer spennende og mindre enkel. Man kan si at den er veldig elegant samtidig som moderne. Den oransje vesken er med på å gi looken kontraster siden den skiller seg veldig ut på den svarte kjolen.

 Denne kjolen er en trendy kjole og har vært en del av moteindustrien i en lang tid. Kjolen har vært med på å bryte med normer siden svart kunne nå brukes til hvilken som helst anledning. På den tiden var denne kjolen også veldig kvinne frigjørende, med denne kjolen kom også unisex moten til Chanel. Snittet skulle være enkelt og behagelig og kvinner brøt ut fra korsett bruken.

Før kunne den sosiale teorien brukes til denne klesstilen men nå er det muligens teorien om forføring som kan stemme, vi ser på det som veldig tiltrekkende og sexy klesplagg. Georg simmels mote teori stemmer ikke når den kommer til den lille sorte. Denne har overlevd i moteindustrien gjennom mange sesonger og ser ikke ut til å falle ut av bruk. Den har derimot vist seg nesten udødelig gjort og satt sine spor i moteverden. Denne kjolen er tidløs, gjennom  teorien til simmel har kan ikke noe kalles for mote vist det har vært for langvarig.

“In order to be irreplaceable one must always be different. “
Coco Chanel

Grafitti oppgave:hva sier mediene.

Tagging på t-banevogner og bygninger rundt om i byen skaper hodebry for de fleste kommunene. For å få slutt på en del av taggingen på offentlige bygginger ble det satt opp vegger som kunstnerne kunne bruke til å lage sine pieces på.

Frp mener at å sette opp vegger ikke hjelper stort med å få graffiti kunstnere fra å tegne på offentlige plasser. De kom med et forslag om å forby alle former for  tagging og graffiti, og fjerne lovlige vegger. Bystyre medlem uttalte seg slik; - ”Etter at bystyret vedtok å innføre lovlige vegger, har det blitt betraktelig mer tagging over hele byen, Politiet mener at lovlige vegger fungerer som et rekrutteringssted eller treningslerret for taggere, sier Keshvari” .Politiet bekrefter at påstanden stemmer. De har merket mer tagging etter at veggen ble satt opp. Bydeler burde ikke få bestemme selv om de skal ha vegg eller ikke.

Ikke alle er enige i dette forslaget og Arkitekt Frode Svane reagerer kraftig på forslaget om nulltoleranse. Han jobber mye med utforming av parker og offentlige uterom, og mener barn og unge trenger steder der de kan markere seg.  ”Når de ikke får anledning til å prege noen ting, får de et ekstremt behov for å utfolde seg. Og har de ikke lovlige steder å gjøre det på, skjer det ulovlig, sier han til Dagbladet.no.”

Frp har en del poeng i det de sier tagging kan være et stort problem for byene å det burde gjøres noe for å finne en løsning på dette. Men vi må skille fra tagging og graffiti for det er ikke det samme. Å sette opp en vegg er en god mulighet for å utfolde nybegynnere til å bli bedre.Det er ikke rart det oppstår mye stygg hærverk på veggene når unge ikke har noe sted å øve. De gjør det ofte i mørket å må hele tiden se seg for om det ikke kommer noen. Derfor tror jeg at å sette opp en vegg kan være bra.

Jeg ser ikke noe galt i at artister setter opp fine pieces og dekorer veggene sine med kreativitet eller setter sine politiske budskap, det gir på en måte en sjel til byen og viser at det er mennesker som lever der. Derimot når fine pieces blir tagget ned av uerfarne ”artister” mener jeg det er hærverk. Vi forstår kanskje ikke hvorfor mennesker ønsker å tegne på veggene, de har muligens en stort ønske til å uttrykke seg vise sine meninger slik at andre ser det. Graffiti med budskap i seg er både bra og kan bidra til at folk åpner øynene for virkeligheten.

Graffiti har en historie bak seg og har en plass i kunsten. Det ville ikke vært riktig å fjerne det/forby det. Vi burde i stedet ta vare på det å finne flere muligheter for artistene slik at de kunne ha plasser der de kunne sette opp sine verk. De peneste piecene burde få stå som kunstverk. I stedet for å kaste bort masse penger på å fjerne tagging for at det senere ska dukke opp 5 min etterpå, burde det brukes ressurser på å dra rundt å gi bedre holdninger til unge som driver med det eller kunstprosjekter i stedet for å settes opp vakthold eller overvåkning .

Jeg tror de fleste ungdommene som tagger nå vet ikke lengre hva Graffiti var eller hvorfor fenomenet oppsto. De tagger uten mål og mening. Det er ikke pent å se et par sprittusj bokstaver prege en skolevegg, jeg tror ikke noen ville ha kalt det kunst. Ingen liker når plassen der de bor får utført slikt hærverk, fleste negative meninger om Graffiti oppstår nettopp fra dette, at omgivelsene rundt blir tagget ned. Ved å få satt opp noen pieces laget av artister kunne det kanskje endret folk sin negative oppfattninger.

I en artikkel i VG mener en representant fra Arbeider partiet i Oslo Therese Ustvedt at hun vil ha mer graffiti i byen. Ustvedt mener graffiti er et godt alternativ til reklameplakater. Nå vil hun smykke Oslo med mer graffitikunst – ”Jeg vil se mer graffiti i bydelene. Man kan male bygningsfasader, og det er jo en del husvegger man kunne malt en del fine ting på, sier Ustvedt til VG Nett og oppfordrer bydelene til å lage graffitivegger.”

Her ser vi at noen politikere vil fremme graffiti i stedet for å fjerne det. Men ikke alle partiene i Oslo støtter henne Oslo høyre mener derimot at å tillate tagging på til rette lagte vegger bare vil føre til mer tagging i omgivelsene rundt” Det som er problemet er at det er en nær sammenheng mellom det å tilrettelegge for lovlige taggevegger og den tagging som følger med i nærområdet rundt”

Det er veldig sikkert at det er nærsammenheng mellom Graffiti og tagging. Men man lager ikke pieces av seg selv det begynner først i det små, kunstneren må utvikle seg før han kan lage kunstverk. Men veien dit er vanskelig når de ikke får lov til å utfolde seg. Jeg mener Ustad har veldig mange gode meninger i VG artikkelen og det er bra å se at noen politikere engasjerer seg i å gi ungdom og graffiti kunstnere en plass hvor de kan tegne.

Hva folk oppfatter som kunst er så forskjellig det vil alltid være noen som mener at graffiti er kunst og noen som ser på det som stygt og hærverk.

Kilder: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/10/07/549484.html   

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2007/artikkel.php?artid=194928

Hijab-et slag om friheten eller etnosentrisk frihetsargument

Hijab debatten i Norge har pågodt i en god del år, av og på. Det handler for det meste om hva vestlige land mener om dette plagget, om det er det frivillig eller undertrykkende? Hemmer det kvinnens frihetsfølelse og likestillingen? Slike spørsmål har gitt opphav til de fleste debattene.


 De to mest kjente debattene i Norge er hijab i politiet og på skoler.

Når det gjelder bruk av hijab i politiet har det ikke blitt vedtatt i Norge. Argumentet mot at det skulle bli godkjent var at politiuniformen skulle symbolisere nøytralitet. Skal man være politi i Norge må man akseptere å gå i Norsk politiuniform som er lik for alle. En politi mester uttalte seg slik i saken: ”Der vi er opptatt av er at politiuniformen symboliserer nøytralitet, og at vi representerer staten. Vi representerer alle mennesker uavhengig av hvilken kulturbakgrunn vi har som har på oss uniformen, uavhengig av politiets tilhørighet, etnisitet og religion. Det betyr ingenting, for når du tar på deg politiuniformen så er du helt politi, og politi for alle.” Han mener nøytralitet er svært viktig for å ha tillit i samfunnet.

Jeg tror mange hadde fått mindre respekt for politiet også vist de var kledd slik. Noe som ville skapt store problemer. Hijab tror jeg også kan være veldig upraktisk i jobben, man kan ikke snu nakken ordentlig og hørselen kan være svakere fordi plagget dekker ørene. Det er så klart praktiske grunner, men sett fra et annet synspunkt kan det være urettferdig i mot dem å nekte dem å bli politi kun på grunn av hijab. Vi ser at noen land allerede tillater hijab i politiet, det er land som Sverige, USA og England. Hvorfor kan ikke vi i Norge også tillate dette, hvorfor skal vi være annerledes? Politi direktør Ingelin Killengreen har noen meninger om dette. Hun mente at for det første var det ikke så mange land som tillot dette og de fleste land sa nei, derfor skiller egentlig ikke Norge seg så mye ut. Noen annet hun sa var også:

”- Politiet er avhengig av tillit for å kunne skape trygghet, og forebygge og bekjempe kriminalitet. Det er derfor viktig at hele befolkningen kan føle en likeverdighet i sin relasjon til politiet. sier Killengreen i sin begrunnelse til vedtaket.”

Politiet skal være som befolkningen som et speilbilde Det burde ikke favorisere noen grupper mer enn andre det er derfor det er veldig viktig at politiet er nøytralt slik av vi føler oss trygge og har god tillit til dem.

Bildet over viser to politikvinner fra England. Hadde du hatt like mye respekt for politiet vist de var kledd slik?

I kommunikasjonen mellom kulturer har hijab så klart påvirket måten vi ser på de personene som bruker det, særlig i vestlige samfunn. Vi tar ikke så ofte kontakt med dem og forholdet blir ofte fremmed. Har vi kanskje også litt problemer generelt med å prøve vennskap med personer som er og ser annerledes ut en oss?


 Jeg snakket her om dagen med en venn av meg fra Guinea Bissau i vest Afrika og spurte han om hans syn på bruk av hijab. Om det skaper problemer med kommunikasjon og integrering? jeg stilte også spørsmål om hvor vid han synes at hijab burde være påbudt. Siden han er muslimsk mann var det spennende å høre hans syn.

”Sillah:Well! on my believe there is nothing which should be forceful when it comes to religion because believe it is a personal matter. Wearing a Hijab is upto an individual when they think it fit them but not forceful.Getting to know people doesn't matter what you wear or how you look on my perception. Well! the people shouldn't critisized western cultures becouse they are living in it likewise the west shouldn't contradict people practising there culture too”

Det virket som han var veldig opptatt av at kvinnen skulle bestemme selv og han minnet ikke som den stereotypisk muslimske mannen som ville absolutt ha dem i dette hodeplagget. Å bli kjent med mennesker burde ikke avhenge av hvordan de ser ut og hva de har på seg. Noe jeg er helt enig i, men likevel har vi fortsatt problemer med å akseptere at det er slik. Vi har hørt for det meste i media at hijab er undertrykkende og mange kvinner har godt ut å sagt de ble tvunget til å bruke dette plagget.

Dette gir oss så klart mange meninger og kan hende vi generaliserer men vi kan ikke la være å bli opprørt når vi hører slikt. For eksempel det var en episoder som denne ; jentene brukte hijab å dekket til seg når de var hjemme, men til skolen hadde de med seg klær til å bytte om, og fra skolen tok de på seg hijab igjen. Når man hører om slikt synes vi så klart det er feil hvordan kan da hijaben ikke være tvang vist de må snike seg ut for å slippe den? Kanskje de tar ett stort risiko når de gjør det, og det viser bare hvor strekt de ønsker å være fri fra den. Men så klart er det jo ikke bare slik, noen jenter er stolte av hijaben. Den viser deres tilhørighet, hvor de er fra og hva de tror på. På den måten identiserer de seg selv og ville ikke følt seg på samme måte uten.

                                                                   

Har vi som vestlig land rett til å kritisere dette og blande oss inn i deres tradisjoner og ikke minst religion? I koranen står det at troende kvinner skal "senke blikket og legge bånd på sin sanselighet, og ikke vise mer av det som kan være tiltrekkende, enn hva som (i anstendighet) kan være synlig, og la sløret være trukket over brystet”. Hvordan tolker man det? En kvinne som praktiserer islam skal gjøre seg minst mulig tiltrekkende for menn slik at hun ikke får seg opp i en situasjon som hun ikke klarer å komme ut av. Hijab er da et verktøy brukt til beskyttelse. I følge kilden min er det opp til hver enkelt å finne ut hva som er tiltrekkende og ikke, er håret tiltrekkende for deg? er da hijab påbudt. Som muslimsk kvinne har du en del krav å oppfylle:

- Bare å vise hva som (i anstendighet) kan være synlig: dekke brystet med et slør og dekke til kroppen. Enkleste måten å oppfylle disse kravene på er å bruke hijab.

Kan man være likestilt med et slikt plagg? Likestilling betyr først og fremst rett til å bestemme selv, men er det slik at disse kvinnene bestemmer selv? De som er mot hijab trekker ofte fram argumenter som at muslimske kvinner blir tvunget til å bruke hijab, og at er forbud vil hjelpe dem i å få mer selvbestemmelses rett. Motstandere mente muslimske kvinner har rett til å gå med hva de vil og burde respekteres for det. Begge parter har poeng men det er ikke den rette måten å handle på å avskaffe hijab helt, Norge er et land som tror på ytringsfriheten og demokrati, siden vi har valgt selv å være et slikt land må vi ikke gå imot oss selv, er det demokrati å nekte noe å vise seg med sine plagg? Vi tenker det er bare et hodeplagg og sammenligner det med lue eller caps, men det blir feil for hijab er så mye mer en det.

Helt til slutt har vi meg i hijab, en venn av meg som er muslim satte det på meg. Siden jeg har testet det ut kan jeg like gjerne si hvordan det var. Jeg syntes at det var behagelig å gå med, jeg trengte ikke å tenke på hvordan håret mitt så ut fordi hijaben dekket det. Syntes det var litt pent faktisk, veldig originalt for meg. Jeg forstår at noen muslimske kvinner liker å bruke det som et pynte plagg like mye som et religiøst symbol.

Jeg har lagt ut noen linker til YouTube videoer. Den først er et intervju med forskjellige unge jenter som er muslimer. De forteller hvorfor akkurat de liker hijab og bruker det.

Den andre  videoen har mye med interkulturel kommunikasjon å gjøre. Det blir undersøkt  på hvordan folk oppfører seg når en muslimsk kvinne som bruker hijab blir mobbet offentlig, stopper noen for å hjelpe eller trekker de seg unna på grunn av måten hun ser ut og kler seg på?

link 1.http://www.youtube.com/watch?v=WZVYJNvauwo&feature=related

Link2. http://www.youtube.com/watch?v=RhIwLgNsfwI&feature=related

For å utøve fred eller enhet rundt om i verden bør hvert menneske ha rett til å praktisere hvem de er og hva de er i samfunnet sitt.

Kilder:

http://www.nettavisen.no/innenriks/article2530151.ece

http://www.koranen.no/artikkel.php?id=527

http://www.desi.no/artikkel.asp?articleid=123

Google.no

Mine muslimske venner J

Graffiti av Pøbel og Dolk på lofoten

Her ser vi et bilde laget av Graffiti kunstneren Dolk og Pøbel i Lofoten. I Lofoten får vi sett fantastisk natur og fjellandkap som er verdt å se i tillegg har denne plassen blitt et lerret for de to Graffiti artistene. Stedet de har valgt å male på er en rekke forlatte hus i et område så øde og forlatt at man ikke skulle tro at kunstverk hadde blitt satt opp der. Hvorfor har de satt opp kunsten sin der? Jeg tror kanskje ved at de har flyttet gatekunsten fra storbyene ut på slike områder at de kan ha påvirket andres syn på Graffiti. At det ikke bare er Tagging på by vegger men heller store kunstverk som kan bli beundret og sett på som like mye kunst som det som henger på gallerier i museer.

 På Bilde over ser vi et motiv av en liten jente som plukker en fluesopp. Jeg syns bilde er litt skremmende, viser oss kanskje hvor lite det skal til får at et barn gjør gale valg. Soppen er ganske stor, vil Writeren symbolisere hvor farlige avgjørelser vi tar i livet og hvilke utfordringer som venter oss? kurven til jenta er mye mindre en soppen selv, kanskje viser det oss at soppen kommer til å være en alt for stor utfordring for henne.  

Alt annet på bilde er malt i svart og hvit mens soppen er rød og skiller seg mye ut på piecen. Rød er kraftig farge som virker advarende på oss mennesker men den kan også være en tiltrekkende farge og en søken for opplevelse. Fluesopp er i grunn en veldig spennende sopp den har en farge som får oss til å trekke blikket mot og den og det er noe fristende ved den. Men er det ikke slik i livet også at de mest attraktive og spennende ting kan bringe med seg ulykke. Man oppsøker kanskje feil tinge akkurat som piken på bilde. Barnet skjønner ikke at det er farlig å plukke den, tyder det kanskje på omsorgssvikt av foreldre? De har ikke tatt seg bra nokk av barnet eller lært om hvilke farer som er i livet . Har dette barnet hat en utfordrende barndom? Slike spørsmål dukker opp når jeg prøver å tolke bilde, men jeg vet godt at barn er eventyrlystne og naive så er dette kanskje ikke så uvanlig.

 Bildet viser ikke et en spesiell jente siden trekkene er visket ut og er svarte, det gjør slik at jeg tenker det gjelder alle barn. Tror foreldre får noen tanker i hodet når de ser det. Barn er naive skapninger og kan ikke bli snakket til som voksne for de forstår ikke ting på samme måte. Kanskje er det et symbol på at man tok gale valg i livet som ung? Får deg kanskje til å tenke tilbake og ønske man aldri gjorde det.

 Dette bilde er det mest gjenkjennelige kunstverket til Dolk og Pøbel på Lofoten, det står rett ved E6 og kan bli sett av alle forbikjørende. Jeg tror kunstnerne valgte å sette dette motivet nært veien slik at det kunne stå som et stort eksempel og advarsel for å påvirke mennesker. Bildet er utført veldig bra og jeg kunne aldri tenke meg å kalle det tagging. Det er utført veldig bra kunstnerisk og det er ikke noe som hvem som helst kunne ha laget og satt opp. Omgivelsene rundt får bilde til å stå ut mer som gjør det til en veldig original og ikke minst moderne ” utstilling”. Bilde har som hensikt å vekke følelser og tanker hos oss, det føler jeg det har klart hos meg. Så da har kanskje kunstneren oppnådd målet sitt med bilde?

Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6186843